4 Prosessen med å helbrede sår på huden, fra begynnelse til slutt

Sårhelingsprosessen skjer i fire stadier, nemlig opphør av blødning (hemostase), betennelse (betennelse), utvikling av nytt vev og vevsstyrking. Hvert trinn skjer automatisk med sikte på å returnere nettverksfunksjonen til sin opprinnelige tilstand. Både kutt, aknearr, eller til og med sår forårsaket av skarpe gjenstander, vil gå gjennom de samme stadiene av helingsprosessen. Begynner med blødning, så blir såret et fuktig mykt område, til det blir tørt og får deg til å klø etter å skrelle det av. I kroppen vår er det allerede et sofistikert system som automatisk vil jobbe for å reparere når det er skadet vev. Dette systemet fungerer så sekvensielt inntil nettverket kan fungere ordentlig igjen.

Sårhelingsprosess i 4 stadier

Du kan få sår fra ulike hendelser, som å bli ripet, kutt eller til og med knivstukket. Likevel er sårhelingsprosessen generelt den samme, selv om årsakene er forskjellige. Her er forklaringen.

1. Prosessen med å stoppe blødning (hemostase)

Når huden begynner å gjøre vondt og blø, innen noen få minutter eller til og med sekunder, vil blodcellene automatisk samle seg og danne blodpropper. Denne prosessen er kjent som prosessen med å stoppe blødninger eller blodpropp. I medisinske termer blir denne mekanismen referert til som den hemostatiske fasen. Disse blodproppene tjener til å beskytte såret og forhindre at mer blod lekker ut. I tillegg til blodceller som kalles blodplater, inneholder disse blodproppene også et protein kalt fibrin, som danner et "nett" for å holde blodproppen på plass.

2. Inflammatorisk prosess (betennelse)

I den påfølgende sårhelingsprosessen vil blodproppen frigjøre et kjemikalie som vil forårsake betennelse. Så ikke bli overrasket når blodet begynner å stoppe, rundt såret ditt vil du se hevelse og rødhet. Dette er kjent som den inflammatoriske fasen. Når dette skjer, vil hvite blodceller gå til sårområdet. Da vil hvite blodceller bekjempe bakterier og bakterier fra området, slik at vi ikke blir smittet. Hvite blodlegemer vil også produsere et kjemikalie som kalles vekstfaktorer. Dette stoffet tjener til å reparere skadet vev.

3. Prosessen med å bygge et nytt nettverk (spredning)

Etter at sårområdet er rent for bakterier og bakterier takket være hvite blodceller, kommer røde blodceller rike på oksygen til området for å bygge nytt vev kalt arrvev. Dette stadiet er kjent som den proliferative fasen. Oksygen som bæres av røde blodceller vil også hjelpe til med dannelsen av nytt vev. Kroppen vil også begynne å produsere kollagen, som fungerer som en buffer for vevet som repareres. Denne prosessen vil gjøre arret som ser rødlig ut til å begynne med, for deretter å blekne gradvis.

4. Nettverksstyrkende prosess

Den siste sårhelingsprosessen eller modningsfasen er å styrke det nydannede vevet. Du har kanskje sett, arret ser ut som huden blir trukket bredt. Det er en av kroppens anstrengelser for å gjøre det nye hudvevet virkelig sterkt på sin plass. Fullstendig helbredelse kan ta dager, uker eller til og med år. Når det er fullstendig helbredet, vil vevet gå tilbake til den styrken det var før, da det ble skadet. Ikke alle typer sår vil faktisk gå gjennom disse fire helingsprosessene. Fordi ikke alle sår får huden din til å blø. Noen av dem er brannskader, blåmerker og trykksår eller trykksår.

Faktorer som hindrer sårhelingsprosessen

Det er en ting som er uheldig, nemlig at ikke alle kan gå skikkelig gjennom sårhelingsprosessen, så sårene de opplever lukker seg ikke. Det er mange faktorer som kan påvirke, nemlig:
  • Tilstedeværelsen av døde hudceller. Tilstedeværelsen av døde hudceller rundt sårområdet kan hindre helingsprosessen.
  • En infeksjon oppsto. I et infisert sår vil kroppen faktisk utøve sin evne til å bekjempe infeksjonen, og ikke til å helbrede såret.
  • Blødningen stoppet ikke. Langvarig blødning vil også gjøre det vanskelig for såret å lukke seg.
  • Mekanisk skade. Et eksempel på mekanisk skade for å hemme sårhelingsprosessen er, i sengeleie i lang tid pasienter som opplever trykksår.
  • Ernæringsmessig mangel. For at sårhelingsprosessen skal foregå riktig, trenger kroppen flere næringsstoffer som vitamin C, sink og protein.
  • Tilstedeværelsen av andre sykdommer som hindrer. Sykdommer som diabetes, anemi, åreknuter og hjertesykdom kan gjøre sår vanskelig å gro.
  • Alder. Sårhelingsprosessen har en tendens til å gå langsommere hos eldre.
  • Narkotika konsumert. Noen typer medikamenter kan forstyrre andre kroppsfunksjoner, inkludert når det gjelder sårheling.
  • Røyk. Røykevaner kan bremse vevstilheling og øke risikoen for komplikasjoner.

Tips for en god sårhelingsprosess

Etter å ha blitt skadet, bør du ta trinnene nedenfor, slik at sårhelingsprosessen senere kan skje skikkelig.
  • Vask umiddelbart det skadede området med rennende vann til det er rent, og tørk deretter forsiktig.
  • I stedet, mens helingsprosessen fortsatt pågår, dekk såret med gasbind eller plaster.
  • For sår lokalisert i områder som lett blir skitne, som hender eller føtter, påfør vaselin på såret, og dekk det deretter med et plaster.
  • Rengjør rutinemessig såret hver dag med såpe og vann, og skift deretter plaster regelmessig.
  • Når såret har grodd, påfør en solkrem med solfaktor på minst 30 for å kontrollere arrdannelsen.
[[relatert-artikkel]] Å opprettholde og gjennomgå trinnvis sårhelingsprosessen, vil gagne kroppen i det lange løp. Hvis det gror bra, vil arret lukke seg pent. Selv om det ikke gjør vondt, prøv å ikke ta på sårområdet med hendene, enn si å skrelle av den tørre huden i sårområdet. Dette må vurderes slik at vevet kan regenereres skikkelig, slik at du kan komme deg som før.