Identifiser typer naturlige, syntetiske og farlige matfargestoffer

Å bruke konditorfarge er som å polere sminke på ansiktet ditt. Ja, fargestoffer kan faktisk forskjønne mat eller drikke samt vekke smaksløkene, slik at du er mer interessert i å prøve disse matvarene. I Indonesia er bruken av matfarger strengt regulert av helsedepartementet og Food and Drug Supervisory Agency (BPOM). I henhold til forskriftene er matfargestoff kategorisert i naturlig og syntetisk matfarge. Du må være på vakt mot matvarer som er farget til andre formål, for eksempel tekstilfarger. Årsaken er at farging av mat med skadelige kjemikalier kan være skadelig for helsen din.

Naturlig og syntetisk konditorfarge

I følge BPOM er naturlige fargestoffer mattilsetningsstoffer laget gjennom prosessen med utvinning, isolering eller derivatisering (delsyntese) fra planter, dyr, mineraler eller andre naturlige kilder. Naturlig konditorfarge er uten tvil den eldste "kosmetikken" for mat fordi den har vært brukt i lang tid. Inntil nå er bruken av naturlig konditorfarge også ansett som tryggere og har minimale bivirkninger. Noen typer fargestoffer som er klassifisert som naturlige inneholder stoffer, for eksempel:
  • Karoten (mørkerød, gul eller oransje): Denne naturlige konditorfargen finnes i frukt eller grønnsaker som er like farget, for eksempel gulrøtter, søtpoteter og gresskar. Karoten er et fettløselig fargestoff, noe som gjør det godt for å farge ulike meieriprodukter.
  • Klorofyll (grønn): Denne fargen finnes i alle grønne planter, inkludert spinat og mynteblader. Klorofyll er et viktig aspekt for planter fordi det brukes i prosessen med fotosyntese.
  • Antocyaniner (lilla og blå): Disse naturlige konditorfargene er vanligvis hentet fra frukt, som druer, blåbær og tranebær. Dette fargestoffet er i stand til å løse seg opp i vann, så det er best å bruke til å lage agar, brusog sirup.
I tillegg til de tre naturlige fargestoffene nevner BPOM også naturlige matfargestoffer som er bearbeidet til bruksklare produkter og har BPOM distribusjonstillatelse. Disse fargestoffene inkluderer curcumin, riboflavin, karamell, rødbete, til titandioksid. I mellomtiden er syntetisk konditorfarge også trygt å bruke så lenge den er beregnet på mattilsetningsstoffer og ikke brukes overdrevent. Det er 11 typer syntetiske fargestoffer som anses som trygge av BPOM, nemlig: 1. Tartrazin CI. Nei. 19140 (Tatrazin) 2. Gul kinolin CI. Nei. 47005 (Kinolin gul) 3. Gul FCF CI. Nei. 15985 (Solnedgangsgul FCF) 4. Carmoisin CI. Nei. 14720 (Azorubin (karmoisin)) 5. Ponceau 4R CI. Nei. 16255 (Ponceau 4R (cochineal rød A)) 6. Erythrosine CI. Nei. 45430 (Erytrosin) 7. Rød allura CI. Nei. 16035 (Allura rød AC) 8. Indigotin CI. Nei. 73015 (Indigotine (indigo karmin)) 9. Blå diamant FCF CI No. 42090 (Strålende blå FCF) 10. Grønn FCF CI. Nei. 42053 (Rask grønn FCF) 11. Sjokolade HT CI. Nei. 20285 (Brun HT). [[Relatert artikkel]]

Farlig matfarge

Det er minst to farlige matfarger du bør unngå.

1. Rhodamine B

Dette fargestoffet brukes faktisk til å farge papir, tekstiler, såpe, tre og lær. Rhodamine B brukes også ofte som reagens i laboratoriet for å teste noen kjemikalier som bruker kvikksølv. Fysisk er rhodamin B et grønt krystallinsk fast eller rødlilla pulver, mens den resulterende fargen er en slående blårød. Når det kommer inn i menneskekroppen, for eksempel gjennom mat, kan rhodamin B føre til at forgiftning samler seg i kroppen og trigger fremkomsten av kreftceller.

2. Metanol gul

Dette fargestoffet er et fargestoff i tekstiler og maling, og kan også brukes som en indikator på nøytraliseringsreaksjoner (syre-base). Metanolgul er laget av metanolsyre og difenylamin som er skadelige hvis de brukes som konditorfarge. Når disse skadelige kjemikaliene kommer inn i menneskekroppen, kan det hende at de skadelige reaksjonene ikke merkes med en gang. Imidlertid kan opphopning av kjemikalier over lang tid resultere i at det oppstår svulster i leveren, blæren, fordøyelseskanalen eller hudvevet.