Refleksbevegelsesmekanismer som hjelper til med å beskytte kroppen

Har du noen gang ved et uhell rørt en varm gryte eller fått vann dryppet inn i øynene når du vasker håret? På bare en brøkdel av et sekund vil du være sikker på å løfte hånden fra gryten eller blunke for å forhindre at vann kommer inn i øynene dine. Det er et eksempel på en menneskelig refleks. Refleksbevegelser hos mennesker skjer automatisk. Når du berører en varm gryte, uten å måtte tenke før du rekker opp hånden, skjer bevegelsen spontant. Det er mange typer reflekser i kroppen vår. Faktisk skjer denne bevegelsen ikke bare på utsiden av kroppen, men også i de indre organene.

Hvordan oppstår reflekshandlingen?

Enkelt sagt oppstår refleksbevegelser i kroppen når det er stimuli eller stimuli mottatt av nerveceller eller nevroner i kroppen vår. Varme temperaturer eller vanndråper som kommer inn i øyet er eksempler på stimuli. Stimulansen vil mottas av nervereseptorene som en "melding", og budskapet vil bli formidlet til de sensoriske nevronene. Deretter vil disse nevronene gi informasjon til musklene, at varmen må unngås ved bevegelse. Alt dette skjedde på mindre enn et sekund. Biologisk sett er refleksbevegelser som oppstår i menneskekroppen nært knyttet til delene av nevronene selv. Nevroner har tre distinkte deler som gjør at eksitatoriske signaler kan mottas og oppfattes av kroppen, nemlig:

• Dendritter

Dendritter er en del av nerveceller som har som oppgave å motta informasjon fra sensorer eller andre nerveceller i kroppen.

• Axon

Fra dendrittene vil informasjonen overføres til aksonet, før den vil bevege seg til og ut av ryggraden, som er der menneskets sentrale og perifere nervesystem befinner seg.

• Nerveender

Fra nervesystemet vil informasjonen deretter gå til nerveendene og deretter videresendes til andre nevroner, kalt interneuroner eller motoriske nevroner. Til slutt vil informasjonen videresendes til musklene, slik at musklene kan bevege seg for å unngå potensiell vevsskade.

Typer menneskelige reflekser

Generelt er menneskelige reflekser delt inn i to typer, nemlig monosynaptiske og polysynaptiske. Mono betyr én og poly betyr mange. Så, hva betyr synaptisk? Synapser er mellomrom mellom nevroner. Sensoriske nevroner er ikke knyttet til interneuroner, og interneuroner er ikke knyttet til motoriske nevroner. Dermed må eksitatorisk informasjon krysse synaptikum litt for å kunne bevege seg fra en nevron til en annen. Følgende er en ytterligere forklaring på typene menneskelige reflekser:

1. Monosynaptiske refleksbevegelser

Monosynaptiske reflekser er også kjent som enkle reflekser. Kalles monosynaptisk, fordi den eksitatoriske informasjonen som kommer inn i de sensoriske nevronene bare hopper over en synaptisk, for å kunne gå direkte til motorneuronen som så vil sende denne informasjonen videre til muskelen. Det enkleste eksemplet på reflekshandling er knerefleksen, med følgende refleksmekanisme:
  • Når du treffer bunnen av kneet, vil beinet automatisk svinge fremover.
  • Når kneet slås lett, vil slaget bli absorbert av reseptorene som stimuli som må behandles.
  • Reseptoren vil deretter videresende denne meldingen til det sensoriske nevronet.
  • I sensoriske nevroner, som vanlig, vil denne meldingen gå gjennom behandling gjennom tre deler av nevronen, nemlig dendritter, aksoner og nerveender.
  • Så, etter de sensoriske nevronene, hopper denne meldingen direkte til de motoriske nevronene.
  • Fra de motoriske nevronene sendes disse meldingene direkte til musklene. Det er derfor bena svinger fremover.

    Dette engangshoppet fra et sensorisk nevron til et motorisk nevron kalles monosynaptisk.

2. Polysynaptiske refleksbevegelser

Polysnaptiske reflekser er også kjent som komplekse reflekser. Hvis i monosynaptisk, meldinger eller stimuli bare hopper én gang for å komme til det motoriske nevronet, i polysynaptisk, må nevronet hoppe mer enn én gang. Fordi, fra sensoriske nevroner, går ikke meldinger direkte til motoriske nevroner, men må først gå gjennom interneuroner, så vel som andre nevroner. For eksempel, når høyre fot ved et uhell tråkker på en skarp gjenstand, vil foten automatisk løfte seg. Imidlertid vil venstre fot automatisk være stille for å opprettholde kroppens balanse. For hvis begge løftes vil du selvfølgelig falle. For å kunne kontrollere mellom refleksene i venstre fot og høyre fot, kreves det mer enn en synaptik. I den medisinske verden er eksempler på denne refleksbevegelsen også kjent som kryssekstensorrefleks. [[Relatert artikkel]]

Notater fra SehatQ

Rollen til reflekser som en av kroppens beskyttelsesmekanismer må selvfølgelig opprettholdes. Hvis du merker at refleksene dine har blitt forstyrret i det siste, kontakt lege umiddelbart. Fordi dette kan tyde på en forstyrrelse i nervecellene i kroppen din.