Dejavu er ikke bare et vanlig minne, her er forklaringen

Deja vu er definert som følelsen av at du har vært i en nøyaktig situasjon som ligner på situasjonen du er i akkurat nå. Det var som om det var et tidligere minne om den nåværende situasjonen som plutselig dukket opp. Fenomenet déj vu oppleves ofte av mange mennesker, uavhengig av kjønn. Du kan si at to av tre personer har opplevd déj vu på et tidspunkt i livet.

Fakta om deja vu

Deja vu er en tilstand der du føler deg kjent med forholdene rundt deg. Du føler det som om du har vært gjennom akkurat det samme før, selv om det du går igjennom akkurat nå sannsynligvis er din første opplevelse. Denne hendelsen kan vare i 10 til 30 sekunder, og mer enn én gang på forskjellige steder. Hvis dette skjer med deg, trenger du ikke få panikk, for ifølge noen studier vil to til tre personer som har opplevd déj vu oppleve det igjen. Dejavu aka "déjà vu" kommer fra det franske ordet som betyr "allerede sett". Faktisk er det fortsatt mange uløste mysterier angående fenomenet deja vu. Følgende fakta er imidlertid kjent:

1. Effekt av alder

Deja vu er mer vanlig hos yngre mennesker. Dette fenomenet vil oppleves mindre og mindre med alderen.

2. Vet ikke kjønn

Både kvinner og menn kan oppleve déj vu i relativt lik frekvens. Ingen av kjønnsgruppene opplevde det mer eller sjeldnere.

3. Effekt av utdanning og sosioøkonomisk status

Basert på flere studier oppleves déj vu oftere av personer som kommer fra høyere sosioøkonomiske grupper, og har høyere utdanning.

4. Reisefrekvens

Folk som reiser mer har oftere en større tendens til å oppleve déj vu. Jo mer du reiser, jo mer sannsynlig er det at du opplever déj vu. I følge visse studier forekommer déj vu bare hos 11 % av personer som aldri reiser. Mens hos personer som reiser 1-4 ganger per år, forekommer déj vu hos 41 % av dem. Og i gruppen som reiste mer enn fem ganger per år, opplevde 44 % déj vu.

5. Effekter av stress og tretthet

Flere andre studier har avslørt at déj vu er mer vanlig når en person er trøtt, stresset eller opplever begge deler.

6. Effekter av narkotika

Visse medisiner kan øke sjansen for at déj vu-fenomenet oppstår. En studie rapporterer et tilfelle der en mentalt sunn voksen mann gjentatte ganger opplevde déj vu mens han tok medisiner amantadin og fenylpropanolamin sammen for å behandle influensa.

Risikofaktorene bak dejavu

Dejavu er et vanlig fenomen som oppleves av mange mennesker, men ikke for mye forskning på dette emnet. Så langt kan årsakene til déj vu hos personer som ikke er personer med psykose eller temporallappepilepsi kategoriseres i fire:

1. Oppmerksomhetsfaktor

Oppmerksomhetsbaserte forklaringer antyder at déj vu kan oppstå når den første oppfatningen oppstår når en persons oppmerksomhetsnivå synker. Deretter fortsetter denne oppfatningen til personens oppmerksomhetsnivå er fullt. For eksempel kan deja vu oppstå når du er i ferd med å låse døren til huset, da blir oppmerksomheten din kort distrahert av lyden av katter rundt i huset. Når du refokuserer på å låse gjerdet, var den første oppfatningen når du skulle låse døren som om det hadde skjedd. Distraksjonen som skiller de to oppfatningene trenger ikke å være av lang varighet. Bare noen få sekunder er nok til å gi en deja vu-effekt.

2. Minnefaktor

Teorien basert på minnefaktorer antar at utløseren for déj vu er minnet om noen detaljer i den nåværende opplevelsen. Men kilden til det minnet er glemt. Antagelsen oppstår fordi mennesker ser utallige ting gjennom dagen i løpet av livet. Når øynene våre ser noe, gir ikke hjernen vår nødvendigvis full oppmerksomhet og oppdager det. Neste gang du ser noe, vil informasjon om hva du har sett før blinke i hjernen din og gi deg en deja vu-effekt.

3. Dobbel prosesseringsfaktor

En forklaring på déj vu på grunn av dobbel prosessering antyder at to kognitive prosesser som normalt foregår synkront er midlertidig ute av synkronisering. For eksempel er følelsen av fortrolighet og prosessen med å gjenkalle informasjon i hjernen ute av synkronisering, eller persepsjon og hukommelse er plutselig ute av synkronisering.

4. Nevrologiske faktorer

Forklaringen på nevrologiske faktorer som årsak til déj vu antyder at dette fenomenet skyldes milde anfall i tinninglappene hos personer som ikke har epilepsi. En forsinkelse i nevronal overføring mellom øyne, ører og andre perseptuelle organer med prosesseringssentre på høyt nivå i hjernen kan også utløse det. Flere prosesseringsfaktorer og nevrologiske faktorer kan ikke studeres videre. Grunnen til at forskere ikke har funnet en teknologi som er sofistikert nok til å utføre testing. [[relatert-artikkel]] Mens faktorene oppmerksomhet og hukommelse har blitt støttet av eksisterende vitenskapelige bevis angående hjernekognisjon. Disse to faktorene er fortsatt mulig å teste empirisk. Derfor er det ingen spesifikk forskning som virkelig kan bevise fenomenet déj vu. Mange faktorer antas å være utløsende.