Det er ingen hemmelighet at protein spiller en viktig rolle for kroppshelsen, spesielt for å opprettholde funksjonen og strukturen til vev og organer i kroppen for å fungere optimalt. Derfor, når proteinmetabolismen i kroppen forstyrres, vil du føle ulike sykdommer og deres typiske symptomer. Protein i seg selv er et stort molekyl, komplekst og består av tusenvis av mindre enheter som vi kjenner som aminosyrer. Ikke mindre enn 20 forskjellige typer aminosyrer danner en lang kjede av proteiner med spesifikke funksjoner for kroppen i henhold til deres respektive strukturer.
Hvordan er prosessen med proteinmetabolisme i kroppen?
Som annen metabolisme som skjer i kroppen (f.eks. fettsyrer og glukose), skjer også proteinmetabolismen i kroppen i 2 stadier, nemlig anabolisme og katabolisme. Anabolisme er dannelsen av proteiner fra aminosyrer. På den annen side er katabolisme nedbrytning av proteiner til aminosyrer. Disse to prosessene er sammenvevd med hverandre i proteinmetabolismen slik at kroppen kan produsere energi og reparere skadede celler. Når det er ting som forstyrrer en eller begge disse prosessene, vil du føle noen tilstander av proteinmetabolismeforstyrrelser. Prosessen med proteinmetabolisme starter når maten du spiser kommer inn i magen. Her fordøyer pepsin proteiner ved å bryte peptidbindingene på NH2-siden av de aromatiske (fenylalanin, tyrosin, tryptofan), hydrofobe (leucin, isoleucin, metionin) og dikarboksylsyre (glutamat og aspartat) aminosyrer. Spaltningen av denne peptidbindingen kan bare skje i magesekken som har et surt miljø, fordi denne prosessen krever en ideell pH på 2. Når maten har kommet inn i tarmen, kan ikke enzymene som kan bryte ned proteinbindinger lenger fungere, fordi tarmens pH er ganske høy. Proteinmetabolismen finner sted i magesekken og tynntarmen. Proteinmetabolismen fortsetter deretter i tynntarmen, når bukspyttkjertelen skiller ut trypsin, kjemotrypsin og karboksypeptider. Disse mage- og bukspyttkjertelproteasene bryter deretter ned proteingruppene til små og mellomlange peptider. Peptidaser ved grensen til tynntarmen hydrolyserer disse små og middels kjedede peptidene ytterligere til frie aminosyrer og tripeptider. Sluttproduktene av proteinmetabolismen er klare til å bli absorbert og brukt av cellene slik at kroppen føler fordelene for helsen. Omtrent 75-80 % av aminosyrene som er sluttproduktene av proteinmetabolismen vil bli gjenbrukt til syntese av nye proteiner. Noen av aminosyrene som absorberes av kroppen vil også bli omdannet til energi (ATP), karbondioksidgass og vann gjennom Krebs-syklusen. I mellomtiden vil ikke resten av aminosyrene lagres i kroppen. Det vil bli brutt ned igjen raskt gjennom prosessen med katabolisme til et karbonskjelett for amfiboliske forbindelser og urea som deretter skilles ut fra kroppen gjennom urin. [[Relatert artikkel]]Sykdommer relatert til proteinmetabolisme
Forstyrrelser i proteinmetabolismen risikerer å gjøre musklene stive.Når proteinmetabolismen ikke går som den skal, kan du oppleve ulike helseproblemer, som f.eks.Fenylketonuri (PKU)
Dette er en sjelden genetisk tilstand som får pasienter til å bygge opp en aminosyre kalt fenylalanin i kroppen. Fenylketonuri gir ingen symptomer hos nyfødte, men kan oppstå med alderen. Et av de typiske symptomene er urin, pust, til babyens kroppslukt er ubehagelig (muggen). Personer med PKU bør unngå å innta de fleste matvarer som inneholder protein og det kunstige søtningsstoffet aspartam.Lønnesirup sykdom
Som navnet antyder, har lønnesirupsykdom et karakteristisk symptom i form av urin som lukter lønnesirup. Denne sykdommen er også genetisk på grunn av mutasjoner i gener som stimulerer proteinproduksjonen. Andre symptomer på denne proteinmetabolismeforstyrrelsen er barn som er late til å amme, ofte kaster opp, er inaktive og unormale bevegelser. Hvis den ikke behandles, kan denne tilstanden føre til hyppige anfall, koma og til og med død.Friedrichs ataksi
Denne proteinmetabolismeforstyrrelsen oppstår på grunn av mutasjoner i genet som produserer et protein kalt frataxin. Som et resultat vil nervesystemet oppleve gradvis nedbrytning med alderen, som for eksempel tap av evnen til å snakke, høre, se, inntil musklene blir stive og ikke kan beveges lenger.