6 typer spesialskoler (SLB) for barn som foreldre trenger å vite

For de av dere som ikke kjenner betydningen av spesialskoler, i regjeringsforskriften til regjeringen i Republikken Indonesia nr. 72 av 1991 angående spesialundervisning, er det forklart at spesialundervisning er undervisning som er spesielt organisert for elever som har fysiske og/eller psykiske lidelser. I mellomtiden ifølge boken Utdanning for barn med spesielle behov av Professor of Early Childhood Education with Special Needs, Yogyakarta State University, Suparno, Extraordinary Schools (SLB) er en form for utdanning for de som har vanskeligheter med å følge læringsprosessen generelt på grunn av fysiske, følelsesmessige eller psykiske sosiale lidelser, men har potensiell spesiell intelligens og talent. Det som må understrekes er at et barn kan studere ved en SLB-skole hvis han eller hun opplever vanskeligheter med å følge læringsprosessen ved bruk av konvensjonelle læringsmetoder.

Typer ekstraordinære skoler

Spesialskoletypene skilles ut basert på hvilke typer lidelser som bæres av elever. Her er noen typer SLB du trenger å vite.

1. Spesialskole A (SLB A)

SLB A er en ekstraordinær skole for barn med synshemming. Derfor må læringsmetoden i denne skolen kunne oppmuntre elevene til å forstå fagstoffet. Læringsmedier ved SLB A-skoler er vanligvis i form av bøker i punktskrift og båndopptakere.

2. Spesialskole B (SLB B)

SLB B er en skole som er beregnet på barn med nedsatt hørsel, nemlig barn som har hindringer i hørselssansen. På denne spesialskolen vil barn bli lært hvordan de skal kommunisere ved å lese leppebevegelser. lære tegnspråk ved å bruke håndbevegelser (antydet tale), og lær ved å bruke hjelpemidler medcochleaimplantat).

3. Spesialskole C (SLB C)

SLB C er en ekstraordinær skole som er viet barn med psykisk utviklingshemming eller barn med under gjennomsnittlig intelligens. Barn som ikke har evnen til å tilpasse seg omgivelsene rundt kan også gå på denne spesialskolen. Derfor vil de på denne skolen få lære om hvordan de kan utvikle seg og sosialisere seg fordi psykisk utviklingshemmede barn har en tendens til å ha vanskeligheter med å sosialisere seg og trekke seg tilbake fra miljøet.

4. Spesialskole D (SLB D)

SLB D er en spesialskole for barn med fysiske funksjonshemninger, nemlig de som har mangler i lemmene. Fokuset for utdanning ved denne spesialskolen er å utvikle potensialet til hvert barn slik at elevene kan være selvstendige og produktive.

5. Spesialskole E (SLB E)

SLB E er en ekstraordinær skoleutdanning som er beregnet på personer med synshemming. Tunalaras er en lidelse, hindring eller atferdsforstyrrelse slik at barn er mindre i stand til å tilpasse seg, både til familiemiljøet, skolen og samfunnet rundt. Barn med nedsatt hørsel har nedsatt emosjonell og sosial utvikling eller begge deler. For å utvikle potensialet til psykisk utviklingshemmede barn, trengs spesialtjenester og opplæring slik at de kan måle følelsene sine og utføre sine sosialiseringsfunksjoner.

6. Spesialskole G (SLB G)

SLB G er en skole beregnet på barn med multifunksjonshemning, nemlig de som har en kombinasjon av flere lidelser. Mennesker med flere funksjonshemninger er vanligvis dårligere i stand til å kommunisere, eller til og med ikke kommunisere i det hele tatt. Den motoriske utviklingen til barn med flere funksjonshemninger er vanligvis forsinket. Derfor trenger barn med flere funksjonshemninger ulike læringsmedier slik at følelsen av selvstendighet hos barn kan øke. Hver SLB-skole har forskjellige fasiliteter og læringsmetoder skreddersydd til elevenes spesielle behov. Hovedformålet med barn med spesielle behov som går på SLB er å få behandling i henhold til deres talenter, interesser, evner og lidelser. Dermed kan elever og elever få evnen til å være selvstendige og ferdigheter som er nyttige for deres fremtidige liv. [[Relatert artikkel]]

Hva undervises i spesialskoler?

Ved den ekstraordinære skolen vil elever og elever få spesiell veiledning og rehabilitering for lidelsen de har. Veiledningen som gis er et hjelpemiddel for studenter og studenter til å finne seg selv, overvinne problemer knyttet til deres funksjonshemming, introduksjon til miljøet og planlegging for fremtiden. I mellomtiden er rehabilitering et forsøk på å gi medisinsk, sosial og kompetansehjelp slik at barn kan delta på utdanning. Medisinsk rehabilitering inkluderer prosessen med å helbrede og gjenopprette helsen til studenter eller studenter med nedsatt funksjonsevne, samt tilveiebringelse av hjelpemidler eller kroppserstatninger. Til slutt omfatter sosial rehabilitering å gi sosial veiledning, for eksempel veiledning for selvtilpasning og personlig utvikling av elever. Denne rehabiliteringen utføres vanligvis av allmennleger, spesialister, logopeder, fysioterapeuter, psykologer, sykepleiere og sosialarbeidere.